Ifølge Elon Musk vil det fremtidige romskipet reise utenfor solsystemet.

Ifølge uttalelser fra Elon Musk, grunnlegger og administrerende direktør i SpaceX, vil en fremtidig versjon av romskipet Starship, som gjennomførte sin tredje testflyvning i forrige uke, reise til det interstellare rom. Dette kunngjorde han på sin Twitter-konto.

Dette er hva vi vet

Den australske gründeren og investoren Mario Nawfal la ut en video på Twitter-kontoen sin av de siste testene av den nye romraketten Starship, med bildeteksten "SpaceX - the gateway to Mars.... Og muligens lenger." Elon Musk kommenterte videoen med å si at Starship er designet for å fly utenfor solsystemet, og at en fremtidig, større og mer avansert modell av Starship vil kunne fly til andre stjernesystemer.

Det nye Starship er den største og kraftigste raketten som noensinne er bygget, med en høyde (montert) på 122 meter og en nyttelast på 150 tonn. Romskipet klarte seg ganske bra under en testflyvning i forrige uke, og gjorde store fremskritt sammenlignet med de to første flyvningene som fant sted i april og november i fjor. Den første testflyvningen varte i 4 minutter, den andre ble avsluttet ca. 8 minutter etter oppskyting. Den tredje ferden (14. mars) varte i rundt 50 minutter og endte med at romskipet falt fra hverandre under inntreden i jordatmosfæren.

SpaceX rapporterer at Starship vil hjelpe menneskeheten med å befolke Månen og Mars. NASA er også av samme oppfatning og ønsker nå å bruke Starship som den første bemannede månelandingsmodulen i Artemis-programmet. Hvis alt går etter planen, vil Starship lande astronauter på månen for første gang som en del av Artemis 3-oppdraget, som etter planen skal skytes opp i september 2026.

Men for å få astronauter ut i verdensrommet kreves det en del flere testflyvninger. Og for å skape en interstellar versjon av romskipet kreves det et enormt teknologisprang, noe som fortsatt er vanskelig å forestille seg.

Menneskeheten er ikke klar til å skape et interstellart skip som kan reise mellom stjerner innen rimelig tid. Årsaken til dette er de enorme avstandene som er involvert. For eksempel er den nærmeste stjernen til solen, den røde dvergen Proxima Centauri, 4,2 lysår unna oss. Det tilsvarer omtrent 40 billioner kilometer. En sonde med en konvensjonell rakettmotor ville bruke titusenvis av år på å tilbakelegge denne avstanden.

Kilde: Twitter, Verdensrommet