Dusinvis av egyptiske pyramider trolig bygget langs den tapte armen av Nilen
Ifølge en ny studie ble 31 egyptiske pyramider bygget på bredden av en nå nedlagt arm av Nilen. Dette forklarer den merkelige plasseringen av pyramidegruppen på et smalt stykke land midt på det vestlige ørkenplatået, ettersom de fleste gamle egyptiske bosetninger lå i umiddelbar nærhet av elven. Nilen har vært Egypts viktigste transportåre opp gjennom historien, og det er derfor logisk at et stort byggeprosjekt ville blitt plassert på bredden der skipene ble losset, i stedet for flere titalls kilometer unna midt i ørkenen.
De mest berømte egyptiske pyramidene ligger i dette området, som Giza-pyramidekomplekset, Djosers trinnpyramide, den ødelagte pyramiden og så videre. De ble bygget mellom 2700 og 1700 f.Kr. På slutten av istiden (perioden med den største istiden på jorden) var det mye mer fuktighet i Afrika, og nivået på Nilen var betydelig høyere. Ifølge forskerne fantes det på den tiden en ca. 64 kilometer lang arm av Nilen. For å bekrefte hypotesen har forskerne studert satellittbilder, sedimentære bergartsprøver og gjennomført geofysiske undersøkelser på det vestlige ørkenplatået. De foreslår å kalle det tapte elveleiet for "Ahramat", som betyr "pyramider" på arabisk.
Forskerne la også merke til at mange av pyramidene har asfalterte veier som ender der elveleiet gikk tapt. De asfalterte veiene i nærheten av pyramidekomplekset i Giza (Chephren, Menakure og Kentkauz) fikk forskerne til å konkludere med at dette stedet var munningen av en uttørket elvearm, slik at den fortsatt eksisterte under det fjerde dynastiet i Det gamle riket.
Forskerne tror at en tørkeperiode for rundt 4 200 år siden gjorde elvearmen til en grunn elv uten sterk strøm, og at vinden gradvis fylte den igjen, slik at den ble usynlig på optiske satellittbilder. Kunnskapen om denne armens eksistens vil nå gi oss en forståelse av hvor andre boplasser fra den tiden kan roteres for å redde dem fra urbanisering.
De egyptiske pyramidene er det moderne Egypts kjennemerke, og de har bevart mye informasjon om utviklingen av en av de eldste sivilisasjonene på jorden. Nilens sesongvariasjoner gjorde at folk ikke kunne drive jordbruk i flere måneder av året. Dette frigjorde en stor mengde arbeidskraft, som myndighetene brukte til monumentale byggeprosjekter.
Studien ble utført av et forskerteam fra University of North Carolina Wilmington, ledet av Eman Ghoneim.