Meta dropper faktasjekk: ytringsfrihet eller en vei til desinformasjon?

Meta, selskapet som eier Facebook, Instagram og Threads, har kunngjort at de vil slutte å samarbeide med uavhengige faktasjekkere i USA. I stedet planlegger de å innføre et "Community Notes"-system som ligner på det som brukes på X-plattformen (tidligere Twitter). Ifølge administrerende direktør Mark Zuckerberg er målet med dette initiativet å redusere sensur og støtte ytringsfriheten.

Endringene omfatter blant annet

• Oppgivelse av faktasjekk: Meta avslutter samarbeidet med uavhengige faktasjekkere, og hevder at de har blitt "for politisk partiske" og "ødelagt mer tillit enn de har skapt".
• Innføring av "Community Notes": Det nye systemet gjør det mulig for brukere å legge til notater til potensielt villedende innlegg, slik at de kan gi kontekst og tilleggsinformasjon.
• Endringer i innholdsmoderering: Selskapet planlegger å redusere den automatiserte modereringen, med fokus på alvorlige brudd som terrorisme og utnyttelse av barn, mens mindre alvorlige brudd vil bli håndtert gjennom fellesskapsrapporter.
• Anbefalinger av politisk innhold: Meta planlegger å øke mengden politisk innhold i brukernes feeds, og dermed vende tilbake til sine røtter og støtte ytringsfriheten.
  Reaksjoner og konsekvenser

Eksperter og sivilsamfunnsorganisasjoner har uttrykt bekymring for at slike endringer kan føre til en økning i spredningen av desinformasjon og hatefulle ytringer på Metas plattformer. Mangelen på profesjonell faktasjekk kan gjøre det vanskeligere å bekjempe falske nyheter, særlig i forbindelse med viktige samfunnsspørsmål som helse og klimaendringer.

Samtidig ble det kjent at Zuckerberg flyttet Metas modereringsteam fra California til Texas, fordi han kalte California for "partisk". Dette vakte sterke reaksjoner i offentligheten, ettersom cowboystaten Texas tydeligvis ikke forbindes med frihet og upartiskhet. Kanskje alle disse endringene er rettet mot å forbedre de økonomiske resultatene for investorer.

Det er verdt å merke seg at folk danner seg en oppfatning av verden basert på informasjon fra kilder de stoler på. Algoritmiske feeds og vennekretser på sosiale medier gjør det nå mulig å skape svært store "bobler" med bestemte verdensbilder. Dette har også blitt grunnlaget for virksomheten med "botfarmer", der et stort antall kommentatorer danner en bakgrunn som folk har en tendens til å akseptere som sann, eller i det minste som et akseptabelt felles standpunkt. Moderne sosiale medier beveger seg i retning av ikke å bekjempe denne marginaliseringen av samfunnet, men snarere å forbedre sine økonomiske resultater og imitere publikums engasjement.

På den annen side mener tilhengerne av endringen at den vil legge til rette for en friere meningsutveksling og redusere tilfeller av ulovlig sensur. Overgangen til Community Notes kan engasjere samfunnet i mer aktiv deltakelse i innholdsmoderering, men det gjenstår å se hvor effektiv denne tilnærmingen vil være.