USA kan komme til å begrense MQ-9 Reaper-flyvninger i Syria eller begynne å bruke F-16- og F-35-kampfly for å eskortere droner i forbindelse med russisk aggresjon.
På mindre enn en uke har russiske jagerfly skadet to amerikanske MQ-9 Reaper-droner, som anslås å være verdt flere titalls millioner dollar. Hendelsene har reist spørsmål om hvordan USA kan forsvare sine droner, som ikke er bevæpnet med luft-til-luft-missiler.
Dette er hva vi vet
23. juli avfyrte et Su-35-kampfly en varmefelle mot MQ-9 Reaper og skadet propellen. Operatøren beholdt kontrollen over dronen og klarte å få den tilbake til basen. Noen dager senere nærmet Su-35- og Su-34-fly seg en annen MQ-9. Et av jagerflyene avfyrte nødbluss og skadet vingen på flere steder.
For noen år siden opprettet USA og Russland en kommunikasjonskanal mellom sjefene i de to landene for å løse slike problemer og unngå utilsiktede kollisjoner. I det siste har den imidlertid vært fylt med klager, og situasjonen har ikke blitt løst på noen måte.
Nå er det tre måter å utvikle seg på. For det første kan USA redusere MQ-9 Reaper-operasjonene i det nordvestlige Syria. Dette vil stanse flyten av etterretning og begrense det amerikanske militærets evne til å angripe IS-stillinger i regionen. I tillegg har denne løsningen den ulempen at den vil signalisere til Russland at det er effektivt å gå aggressivt til verks i luftrommet.
For det andre kan USA bruke jagerfly til å eskortere MQ-9 Reaper. F-22 Raptors ankom Midtøsten i forrige måned, men de har allerede forlatt regionen. Omplasseringen ble også diktert av aggressiv flyging fra russiske fly.
USA kan nå bruke kampflyene F-16 Fighting Falcon, som har operert her i flere uker, og F-35 Lightning II, som ankom Jordan dagen før det andre angrepet på MQ-9. Men bruk av bemannede fly kan medføre ytterligere risiko, ettersom det vil sette pilotenes liv i fare.
Det tredje og mest realistiske alternativet, i hvert fall på kort sikt, er å fortsette å fly MQ-9 Reaper og dokumentere tilfeller av russiske provokasjoner. Det amerikanske forsvarsdepartementet valgte for eksempel å publisere en video av MQ-9-hendelsen 23. juli, noe som er sjeldent. Det samme ble gjort i vår da USA senket en Reaper i Svartehavet. Pentagon offentliggjorde imidlertid ikke videoen av situasjonen som oppstod 26. juli med en annen Reaper.