Radioaktivt nedfall fra den første menneskelige prøvesprengningen av et atomvåpen noensinne er påvist i 46 amerikanske delstater, Canada og Mexico.
Vi hopper på hype-toget i det filmen "Oppenheimer" begynner å rulle og byr på materiale om den første kjernefysiske prøvesprengningen noensinne, kalt Trinity. Nærmere bestemt om hvilke konsekvenser den fikk for USA og nabolandene.
Dette er hva vi vet
I juli 1945 forberedte Robert Oppenheimer og andre forskere i Manhattan-prosjektet den første atombombetesten i New Mexicos ørken. Den 16. juli ble en plutoniumbombe kalt Gadget detonert.
Etter eksplosjonen steg en 15-20 kilometer høy atomsopp til værs. Leger og fysikere fra Manhattan-prosjektet overvåket bevegelsene til den radioaktive skyen, men de kunne ikke fullt ut vurdere den mulige spredningen.
Den nye studien tyder på at skyen og nedfallet har beveget seg mye lenger enn forskerne i 1945 antok. Den vitenskapelige artikkelen er for øvrig kun sendt ut til fagfellevurdering. Forfatterne av studien hevder at radioaktivt nedfall i løpet av 10 dager etter Trinity-testen nådde 46 amerikanske delstater, i tillegg til Canada og Mexico.
I tillegg har forskerteamet på nytt verifisert informasjon om radioaktivt nedfall fra alle de 93 kjernefysiske prøvesprengningene over bakken i USA som fant sted i delstaten Nevada. Basert på de innhentede dataene ble det laget et kart over fordelingen av radioaktivt nedfall. I fremtiden ønsker forskerteamet å studere dataene for atomvåpentester i Stillehavet.
Legene i Manhattan-prosjektet visste at det var en radioaktiv fare. Men de bestemte seg for at det bare var de omkringliggende områdene som var utsatt. Atomvåpenhistorikeren Alex Wellerstein uttaler I mange tiår hindret mangelen på viktige data en korrekt vurdering av konsekvensene av Trinity-testen.
Da atombomben ble sprengt for første gang, hadde USA ingen målestasjoner som kunne overvåke spredningen av radioaktivt nedfall. Samtidig ble det ikke samlet inn værdata før tre år etter Trinity-testen. Situasjonen er bedre når det gjelder prøvesprengningene, som har blitt gjennomført i Nevada siden 1951.
For halvannet år siden forsøkte forskerteamet å tette hullene ved hjelp av datamodellering. Senere fikk de god hjelp av European Centre for Medium-Term Forecasts, som delte historiske data fra værmodeller i 9 km høyde over jordoverflaten.
Forskerne fant ut at New Mexico ble hardt rammet av nedfallet. Skyens bane spredte seg hovedsakelig over den nordøstlige delen av delstaten, mens en annen del beveget seg sør og vest for eksplosjonens episenter i flere dager. Noen steder nådde innholdet av radionuklider nivåer som kan sammenlignes med Nevada. Dessuten sto Trinity for 87 % av alt nedfallet som ble funnet i New Mexico.
Dessverre fikk ikke de som bodde i nærheten av prøvesprengningsstedet kompensasjon i henhold til loven om kompensasjon for strålingseksponering (Radiation Exposure Compensation Act, RECA) fra 1990. Loven gir mer enn 2,5 milliarder dollar i kompensasjon til arbeidere i atomindustrien i det vestlige USA og til folk som bodde i nærheten av Nevada Test Site.
Innbyggerne i New Mexico ble av ukjent grunn ekskludert fra RECA. Ifølge folketellingen fra 1940 bodde opp mot en halv million mennesker innenfor en radius på 230 kilometer fra deponiet. Noen av dem bodde bare 20 kilometer unna. Til tross for dette advarte ikke myndighetene sivilbefolkningen om prøvesprengningene og sørget ikke for evakuering før eller etter at atombomben ble detonert.
Mellom 1945 og 1992 gjennomførte USA mer enn 200 atomvåpentester. Omfanget av skadene landet påførte seg selv ved å sprenge atombomber, er fortsatt ikke fullt ut forstått av amerikanere flest. Dette gjelder først og fremst den yngre generasjonen.
Kilde: The New York Times New York Times
