Hva et luftvernsystem består av og hvordan det fungerer ️NASAMS

I en tale til Stortinget 30. mars 2022 ba president Zelenski om militær bistand i form av konkrete våpen. Han nevnte det norskproduserte overflate-til-luft-missilsystemet NASAMS (Norwegian Advanced Surface to Air Missile System) og sjømålsmissilene Harpoon som produseres ved Boeing Corporation-fabrikkene i USA. Zelensky sa mer spesifikt "Frihet må bevæpnes i tillegg til tyranni. Jeg vil si klart og tydelig hva vi trenger. Spesielt antiskipsvåpen - Harpoon-missiler, samt NASAMS-luftvernsystemer. I tillegg trenger vi pansrede kjøretøy og artillerisystemer. Alle våpen dere kan hjelpe oss med, vil kun bli brukt til å beskytte vår og deres frihet." Hva er disse våpnene og hva slags kapasitet har de?

System for luftvernmissiler ️NASAMS

NASAMS står for Norwegian Advanced Surface to Air Missile System og kan oversettes med "norsk avansert luftvernmissilsystem". Det er et mobilt bakke-til-luft-missilsystem utviklet av det norske selskapet Kongsberg Defence & Aerospace i samarbeid med amerikanske Raytheon, hvis missiler brukes. Raytheons missilfamilie omfatter Aim 9X Sidewinder Block II, AIM-120 AMRAAM og AMRAAM ER. Det er et luftvernsystem med kort til middels rekkevidde (opptil 20 km, med de nye missilene opptil 40 km med AMRAAM ER). NASAMS ble tatt i bruk av Hæren i 1994 og erstattet Improved Hawk.

NASAMS med tre typer missiler

Viktige ytelsesparametere for NASAMS SAM-missilene

• Rekkevidde: 2,5 til 40 km
• Målhøyde: fra 30 m til 16 km
• Reaksjonstid: 10 sekunder
• Utplassering/utløsningstid: 15/3 min.
• Målets hastighet: opptil 1000 m/s

Formelt sett er de luft-til-luft-missiler (bortsett fra AMRAAM ER, som er designet spesielt for luftvern og har en utvidet rekkevidde på opptil 40 km - ER s i navnet betyr Extended Range), men kan avfyres fra bakken og er effektive mot kryssermissiler. NASAMS har en Hummer AMRAAM (Hummer AMRAAM) utskytningsvariant (den kan faktisk monteres på en hvilken som helst annen mobil plattform som brukes av de væpnede styrkene) og SLAMRAAM (Surface Launched AMRAAM), det vil si en bakkebasert utskytningsrampe for AMRAAM-missiler (i videoen nedenfor).

NASAMS-systemet (vanligvis operert som en heltidsenhet, et batteri) består av 12 utskytningsramper (inndelt i 3 tropper) med 6 missiler hver, 8 AN/MPQ-64 Sentinel-radarer, en MSP500 multisensor-kameravogn og en FDC (Fire Distribution Center) utskytningskontrollvogn.

Raytheon MPQ-64F1 Sentinel-radar

Radaren gir 360-graders overvåking, sporing og identifisering av mål på opptil 120 km avstand. Den kan spore over 60 individuelle mål samtidig som den skanner luftrommet etter nye mål. Radaren veier rundt 1800 kg og kan plasseres på bygningstak eller spesialbygde strukturer for å forbedre radardekningen. MPQ-64F1 Sentinel er montert på terrenggående kjøretøy eller lastebiler som er utstyrt med en elektrisk generator.

Kjøretøy med elektrooptisk kamera med flere sensorer

Den elektrooptiske sensoren gir NASAMS-operatøren en sanntids videostrøm og et elektrooptisk eller infrarødt bilde. Sensorenheten er montert på en personbil med langrennsegenskaper. Sensorenheten bruker en aktiv stabilisator, noe som gjør kjøretøyet svært manøvrerbart og forenkler utplassering og vedlikehold.

Mobilt ildledningssenter

NASAMS' ildledningssenter har en åpen programvare- og maskinvarearkitektur som muliggjør nettverksbaserte og distribuerte operasjoner, samt innføring av ny teknologi og nye funksjoner. Rundt 10 ulike sensorer og standard taktiske datalinker er integrert i senteret, noe som sikrer full kompatibilitet med militær taktisk informasjon fra EU og NATO.

NASAMS er i bruk i 12 land: i tillegg til Norge, USA (komplekset brukes som en del av White House Air Defence), Australia, Chile, Finland, Indonesia, Nederland, Spania, Qatar, Oman og Ungarn. Siden 2020 har disse systemene blitt levert til Litauen.

Harpoon-missilet

Harpoon-missilet er det mest vellykkede sjømålsmissilet i verden og er i bruk i over 30 lands væpnede styrker. Den nåværende, oppgraderte versjonen av missilet kalles Harpoon Block II. Det ble utviklet av flyprodusenten McDonnell Douglas (som i 1997 ble overtatt av Boeing, som nå produserer missilet). Boeing opplyser at de har levert mer enn 7000 Harpoon-missiler, og kostnaden for et slikt missil i 2008-priser er anslått til halvannen million dollar.

Foto: Harpoon-missilet avfyres fra krysseren Ticonderoga USS Shiloh under en skarpskytingsøvelse i 2014 (Wikipedia).

Opprinnelig ble Harpoon designet (arbeidet startet allerede i 1965) for ubåtbekjempelse, men etter at missilbåtene ble tatt i bruk, så Pentagon potensialet i sjømålsmissiler, og utviklingen av Harpoon ble derfor fokusert på dette bruksområdet. Det 227 kg tunge stridshodet gir dødelig ildkraft ikke bare mot skip, men også mot et bredt spekter av bakkemål, inkludert kystforsvar, luftvernraketter og havne- og industrianlegg.

Grunnleggende taktiske og tekniske egenskaper for sjømålsmissilet Harpoon

• Lengde
  • Luftutskutt versjon: 3,8 meter
  • Versjon for skip eller ubåt: 4,6 meter
• Masse:
  • flyversjon: 519 kg
  • versjon for skip og ubåt 628 kg
• Diameter: 340 millimeter
• Vingespenn: 914 millimeter
• Maksimal flyhøyde: 910 meter
• Rekkevidde: opptil 280 km
• Hastighet: ca. 850 km/t
• Ammunisjon: 221 kg, høyeksplosivt høyeksplosivt fragmenteringsstridshode

Foto: USS Coronado avfyrer et Harpoon-missil under en øvelse i Stillehavet, 21. juli 2016(Wikipedia).

Video: Harpoon-missilets historie

Harpoon-missilet finnes i tre modifikasjoner:

AGM-84: Luftbåren
RGM-84: Skipsbasert
UGM-84: Ubåtavfyrt

Foto: Et Harpoon-treningsmissil lastes på hangarskipet USS Asheville under en sertifiseringsøvelse i 2020(Wikipedia).

For de som vil vite mer

• USAs administrasjon vurderer å overføre Switchblade kamikaze-droner til Ukraina, fortell oss hva dette våpenet er og hva det kan gjøre (video).
• Hva verden kjemper med nå: moderne angrepsrifler (automatrifler)
• Predator - historien om Predator UAV-en
• Historien om Boston Dynamics: selskapet, menneskene, robotene
• 7 reelle trusler mot menneskeheten som alle nekter å tro på
• Militærteknologi i nær fremtid: laserforsvar, elektromagnetiske våpen og andre utviklingstrekk