Den 11. mai 1999 lanserte Sony en ekte robothund for alminnelig salg. Ja, Sony lagde robothunder med kunstig intelligens før det ble vanlig. Da folk flest ennå ikke hadde datamaskiner eller telefoner, tilbød Sony å kjøpe en robotkamerat. Og utviklingen begynte i 1993!
Interessant nok har navnet på robothunden to betydninger. På japansk betyr for eksempel "aibo" "venn" eller "partner". Men for det vestlige markedet finnes det et akronym Artificial IntelligenceRoBOt- en robot med kunstig intelligens.
Hvordan fremtiden ble født
På 80-tallet oppnådde Sony betydelig suksess i markedet for forbrukerelektronikk, men dette markedet utviklet seg svært aktivt, og de teknologiske løsningene ble mer og mer komplekse. For å holde innovasjonstakten oppe, grunnla Sony i 1990, i likhet med Xerox med sitt Palo Alto Research Centre, sitt eget forskningslaboratorium, Computer Science Laboratory. Den første utviklingen fra dette laboratoriet var operativsystemet Aperios, som senere ble grunnlaget for programvaren til Sonys roboter, deriblant Aibo.
Toshitada Doi, en elektroingeniør som er kjent for å ha utviklet compact discs, regnes som "faren" til Aibo. Sammen med Masahiro Fujita, spesialist på kunstig intelligens, begynte de å utvikle roboten i 1994. De mente at den daværende teknologien ikke tillot stemmegjenkjenning og maskinsyn på et nivå som ville være praktisk anvendelig, så de bestemte seg for å fokusere på å utvikle et leketøy som ville ha tilstrekkelig kompleks og uventet atferd til at det ville være interessant for folk å se på og ta vare på den.
Den første mekaniske "tamagotchien" kunne allerede spore bevegelsene til en gul ball, håndhilse, utføre karatespark og sove. Men det var ennå ikke en aibo, men en apelignende prototype av MUTANT.
For å gjøre roboten mer attraktiv for massene ble kunstneren Hajime Sorayama engasjert for å lage det første designet til roboten. Dette verket har fått en hedersplass i Museum of Modern Art og Smithsonian Institution. Designet av den første Aibo vant også den prestisjetunge japanske Good Design Award og Grand Prix og Intelligent Design-prisen ved den tyske Red Dot-utdelingen i 2000.
At roboten på 90-tallet ennå ikke kunne forstå menneskelig tale, var ikke noe problem, ettersom ekte hunder heller ikke forstår det. I stedet gjenkjente aibo mer enn 100 stemmekommandoer, noe som langt overgikk "ordforrådet" til vanlige hunder. I tillegg kunne den første robothunden svare med tonefall, normal stemme og andre programmerte lyder.
Da Masahiro Fujita jobbet med aibo-programvaren på begynnelsen av 90-tallet, trodde han at robotene innen 2010 ville være så intelligente at de ville bli uunnværlige assistenter i alle husholdninger. I mellomtiden har Sony investert enorme ressurser i å bringe denne fremtiden nærmere. For å gjøre denne fremtiden til virkelighet for Sony har de gjort aibo tilgjengelig for kjøp for vanlige brukere. Til tross for at prisen på den første Aibo ERS-110-modellen som var tilgjengelig for kjøp, var 2500 dollar, ble partiet på alle 5000 roboter utsolgt på 20 minutter. Justert for inflasjon ville prisen vært 3500 dollar i 2020-priser. Men nå er det den mest sjeldne modellen, og den selges svært sjelden på auksjoner til priser nærmere 10 000 dollar. Den første kommersielle Aibo hadde en 64-biters 50 MHz-prosessor, 16 MB RAM, et fargekamera på 0,18 megapiksler, 5 berøringssensorer (i hver pote og på hodet), en infrarød avstandssensor, veide 1,6 kg og kunne arbeide autonomt i ca. 1,5 timer med et standardbatteri.
Sony innså potensialet, så de produserte en lett omformet ERS-111-modell i 40 000 eksemplarer og ga klarsignal til neste generasjon.
Andre og tredje generasjon - fremtiden som ennå ikke har kommet
Andre generasjon ERS-210-roboten så ut som en løveunge, selv om den fortsatt oppførte seg som en hund. Den kunne allerede gjenkjenne menneskelig tale (engelsk og spansk eller japansk, avhengig av region), og ble Aibos mest populære modell med over 65 000 solgte eksemplarer. Men mye av denne furoreen skyldes den svært rimelige prisen. Med en opprinnelig pris på 1500 dollar har prisen på roboten senere sunket til under 1000 dollar.
ERS-220 har et futuristisk design med kromhus og lysdioder, som er utviklet av Shoji Kawamori. Som ekstrautstyr hadde roboten en radiokommunikasjonskanal som gjorde det mulig å fjernstyre den. Denne roboten ble solgt i 5 000 til 7 000 eksemplarer, til en pris av 180 000 yen (1500 dollar).
ERS-210At/220A SuperCore-versjoner ble også lansert, som er modifikasjoner av ERS-210 og 220 med kraftigere prosessorer og et redesignet hodefeste.
Med ERS-31x-linjen har Sony tydeligvis fanget hemmeligheten bak suksess. Serien besto hovedsakelig av lavprismodeller til en pris på 750-950 dollar, som hadde et tilpasset utseende for ulike hunderaser og litt modifiserte atferdsmønstre (leken, lydig, aktiv osv.). For det japanske markedet ble det også produsert modeller med prefikset "b" i indeksen, som kunne kobles til via Bluetooth og lese hundens "tanker", samt spille spill med den.
Et interessant trekk ved de to første generasjonene av roboter var at programvaren var basert på Aperios-operativsystemet, som var installert med AIBOware-programvaren, som var ansvarlig for hundens utvikling fra en leken valp til en moden hund. Dette systemet gjorde roboten i stand til å forstå (men ikke nødvendigvis adlyde) opptil 100 stemmekommandoer. Robothunden kunne fungere uten AIBOware installert, men da gikk den over i en "klinisk modus" der den bare kunne utføre grunnleggende handlinger.
Den tredjegenerasjonen robothunder begynte med ERS-7-versjonen og kom i butikkhyllene i 2003. Totalt ble det solgt 45 000 roboter av denne linjen, 15 000 revisjoner av M1, M2 og M3.
I denne generasjonen sluttet Sony å utvikle sitt eget proprietære Aperios-operativsystem og gikk over til den modulære åpne arkitekturen OPEN-R, og i stedet for AIBOware brukes programvarepakken Mind. Programvaren kunne kobles til en PC via Wi-Fi, og Mind 3-oppdateringen la til støtte for tale, blogging og autonom kartlegging av robotens rom. Maskinsynssystemet er en implementering av Evolution Robotics ERVision og bruker SIFT-algoritmen (Scaled Invariant Feature Transform) til å oppdage ladestasjonen.
I 2006 la Sonys nye administrerende direktør, Howard Stringer, dessverre ned Aibo-prosjektet sammen med annen utvikling av roboter og avansert teknologi som et ledd i selskapets økonomiske resultatoptimalisering. Som svar på dette arrangerte Toshitada Doi en improvisert begravelse for Aibo, der mer enn 100 Sony-ansatte deltok. Ifølge Doi er Aibo et symbol på Sonys innovasjons- og risikovilje, som nå er død. I 2007 forlot Toshitada Doi Sony. Stringer selv ble sittende i Sony SEO-stolen frem til 2012.
I 2006 ble Aibo også innlemmet i Robot Hall of Fame ved Carnegie Mellon University.
RoboCup Four Paws League
Denne ligaen ble opprettet spesielt for Aibo-roboter og ble dekket av mange tekniske publikasjoner på den tiden. I henhold til reglene i denne ligaen spilte roboter av samme modell en fotballkamp. I forskjellige år var dette Aibo ERS-110 (1999-2000), ERS-210 (2001-2002), ERS-210A SuperCore (2003) og ERS-7 (2004-2008). Sony har aktivt hjulpet universiteter ved å tilby Aibo og teknisk støtte slik at de kan implementere sine egne maskinsyns- og atferdsmodeller for effektiv lagfotball.
Phoenix-hunden
Mekanisk bjeffing vakte ikke begeistring før i 2018, da den femte generasjonen robothunder endelig ble lansert. ERS-1000-modellen har et mindre industrielt og mer søtt utseende. Nå har roboten et LTE-SIM for konstant Internett-tilkobling for å motta oppdateringer og få tilgang til cloud computing. Roboten kan gjenkjenne opptil 100 ansikter, forstår mer enn 50 talekommandoer og kan utføre triks som kan kjøpes i en spesialbutikk. I dag koster ERS-1000 under 3000 dollar.
I tillegg til underholdningsfunksjonen har Aibo-roboten også en forskningsverdi. Mange forskerteam bruker for eksempel Aibo som en billig plattform for utvikling av kunstig intelligens og datasynsmodeller. Roboten bidrar også til utviklingen av OPEN-R, et programvaremiljø med åpen kildekode skrevet i C++ som brukes som en universell modulær programvare for roboter av ulike typer og til ulike formål.
I dag er det vanskelig å si hvordan fremtiden til Aibo vil se ut i en tid med kunstig intelligens og autonome roboter. Robothunden var minst 20 år forut for sin tid, og har sannsynligvis inspirert den nåværende generasjonen av ingeniører hos Boston Dynamics, Aldebaran Robotics og andre team. Og med dette skrev han sitt navn inn i robotikkens historie.
