Galskapens tiltrekningskraft: Senua's Saga: Hellblade II anmeldelse

Det er historien, atmosfæren, det visuelle og lyden som vekker mest følelser. Heltinnen føles mer moden. Hun er klar til å bekjempe demonene på innsiden og utsiden. Og innpakningen av Island fra det 10. århundre med realistisk grafikk og binaural 3D-lyd er intet annet enn beundringsverdig. Det eneste er at spillingen faktisk har holdt seg på samme nivå som i 2017, men ellers er Hellblade II et spill som jeg gjerne vil anbefale.

Senua's Saga: Hellblade II er den etterlengtede oppfølgeren til Hellblade: Senua's Sacrifice av Ninja Theory. Tilbake på dagen markerte vi den første Hellblade som et spill som var verdig din oppmerksomhet. Så gg-redaksjonen kunne ikke gå forbi oppfølgeren og fikk Senua's Saga: Hellblade II for gjennomgang.

Synopsis.

Senua begir seg nok en gang ut på en barsk overlevelsesreise gjennom mytene og redslene på vikingtidens Island. Denne gangen er hun ikke ute etter å få elskeren sin tilbake fra de dødes verden, men å redde innbyggerne på Island fra slaveri ved å tilintetgjøre slavehandlerne. Samtidig går Senua inn i en kamp med mørket i og utenfor seg selv. Heltinnens psykose har ikke forsvunnet. Hun ser ting som andre ikke ser, hører stemmer og har unike forestillinger om verden rundt seg. Alt dette skaper en historie som blir sittende i minnet en stund og ikke slipper taket.

4 grunner til å kjøpe Senua's Saga: Hellblade II

• Du elsker det første Hellblade-spillet
• Filmatiske landskap skapt fra virkelige steder på Island
• Muligheten til å kutte av fiendens lemmer med et sverd
• Atmosfærisk 3D-lyd som kan skremme deg om natten

1 grunn til ikke å kjøpe Senua's Saga: Hellblade II

• Du likte virkelig ikke gameplayet i det første Hellblade. Du bør ikke forvente noen store endringer i oppfølgeren

Rask overgang:

• Hva vi lærte etter å ha fullført Senua's Saga: Hellblade II
• Plott: Et fyrtårn av håp kjemper for frihet
• Gameplay: ingen store endringer
• Systemkrav for Senua's Saga: Hellblade II
• Severdighetene og lydene fra vikingtidens Island
• Hvordan vi vil huske Senua's Saga: Hellblade II
• Fem ting du trenger å vite om Senua's Saga: Hellblade II

Hva vi lærte etter å ha fullført Senua's Saga: Hellblade II

Ninja Theory bestemte seg for ikke å finne opp hjulet på nytt, men rett og slett å forbedre alt som var i den første delen flere ganger. Historien har blitt bedre, fordi nivået av galskap har sunket, noe som er bra for spillet. Hvor rart det enn kan høres ut når man diskuterer prosjektet i skandinavisk mytologi, oppleves spillet som mer jordnært og realistisk. Jeg vet ikke om jeg i det hele tatt bør si noe om de visuelle og lydmessige komponentene. Jeg vil bare gi alle fra studioet en hånd for det de har gjort på disse områdene. Imidlertid vil jeg gjerne se flere spillendringer. Kampene har blitt bedre, men det er veldig få av dem. Gåtene er ikke verre enn den første delen, men om 4 år kunne de ha kommet med noe mer interessant.

Ninja Theory er fortsatt et studio som er veldig bra på atmosfære, men spillingen er akilleshælen. Likevel fikk jeg mange positive følelser fra spillet og vil anbefale det til andre. Ja, Senua's Saga: Hellblade II oppfattes mer som en "myk" oppfølger, men det gjør ikke spillet verre. Og jeg kommer definitivt til å dra på denne reisen gjennom Island for andre gang når spillet slippes på PlayStation 5. Det vil bli utgitt der, ikke sant?

Handlingen: et fyrtårn av håp kjemper for frihet

Etter hendelsene i den første delen har Senua forandret seg mye. Hun er ikke lenger jenta som ikke kunne temme demonene i hodet sitt. Nå aksepterer hun sin psykiske tilstand ikke som en forbannelse, men som en alliert i kampen. Fra nå av er hun en kriger som vil bli en leder i kampen for frigjøringen av det forslavede folket.

Denne gangen befinner spillerne seg på Island på 900-tallet. Det hele starter med at jenta og andre mennesker blir transportert med båt av slaveeiere, men i henhold til alle kanonene i sjangeren var det en sterk storm til sjøs den dagen, Senua rømmer, og vi er inne på et 8-timers eventyr fullt av overraskelser.

Jeg vil ikke snakke mye om handlingen, fordi spillet ikke er stort og hver detalj kan være en alvorlig spoiler. Imidlertid vil jeg merke at jeg likte handlingen i den andre delen mer enn Hellblade 2017.

Spillet viser tydelig utviklingen av Senua. Over tid innser heltinnen at hun er i stand til mer, hun kan lede folket fordi de tror på henne. Senua gir folk muligheten til å se på visse ting fra en annen vinkel. Og når alle alltid har trodd at det finnes noe umulig i denne verden, dukker det opp et "håpets fyrtårn" i horisonten som beviser det motsatte.

Som ukrainer var det enda mer interessant for meg å se historien, for hvem andre enn oss vet hva det vil si å kjempe for sin egen frihet. Alle sier at det er umulig, men man gjør det likevel. Du reflekterer hele tiden over det du ser på skjermen. Noen ganger åpner dette opp minner som har etterlatt dype sår i livet ditt, men Hellblade II og kampen til Senua og teamet hennes viser deg at du ikke kan gi opp etter alt du har vært gjennom. Du må ta sverdet ditt og gå ut i kamp. I kamp mot dine egne demoner, i kamp mot en ekte fiende som bare bringer kaos og død. Men det er bare slik tyranniet kan tilintetgjøres.

Spesiell oppmerksomhet bør rettes mot temaet psykose, som vises gjennom hele Hellblade-serien. Ninja Theory samarbeidet med professorer og mennesker som har opplevd psykose for å vise hva slike mennesker føler gjennom hovedpersonens eksempel. Og dette temaet, spesielt etter 2022, er ekstremt viktig fordi antallet mennesker med psykiske lidelser dessverre har økt betydelig på grunn av krigen, og slike mennesker trenger hjelp og støtte. Så Senua's Saga: Hellblade II ser ut til å prøve å formidle budskapet om at slike mennesker aldri bør glemmes.

Historien i Senua's Saga: Hellblade II blir sittende i hodet ditt en stund. Handlingen hadde godt av at det var mye mindre galskap. Den har ikke forsvunnet helt, men fungerer som et element som hjelper deg med å fordype deg i disse hendelsene. Etter å ha spilt spillet er du nok en gang overbevist om at verden alltid har vært grusom, men det er viktig å se etter lysstråler i dette mørket og kjempe. Det er en reise som vil få deg til å tenke på visse ting i dette livet, fordi vi også hele tiden kjemper mot vår tvil, frykt og demoner.

Gameplay: ingen store endringer

Den første Hellblade er betinget delt inn i to trinn: løse gåter og kamper med fiender. Vet du hvilke stadier Hellblade II er delt inn i? Det stemmer, løse gåter og kjempe mot fiender.

La oss starte med gåtene. Noen av dem er overført fra 2017-spillet. For eksempel har vi en tegning som består av tre deler, alle tre delene må finnes på et lite sted for å åpne en passasje. Imidlertid er det også mer interessante som krever at du for eksempel "leker" med rommet.

Jeg kan imidlertid ikke huske et eneste puslespill som forårsaket meg en dumhet. Alle er løst veldig raskt. Hvis du har spilt den første delen, vil du ikke ha noen problemer med dette aspektet i det hele tatt.

Og spillet prøver å legge til variasjon fra tid til annen, men jeg vil gjerne se mer av det. Gåtene er ikke forferdelige, men de forårsaker heller ikke en wow-effekt (bortsett fra i sjeldne tilfeller). De er bare greie, og jeg vet ikke hva mer jeg kan legge til.

Filmatiske kamper

Kampsystemet har gjennomgått minimale endringer. Hver kamp er en arena som bare kan forlates etter å ha beseiret alle fiender. Det er flere typer fiender: en kriger med sverd, en kriger med skjold, en kriger med en øks som han kaster på deg, og noen andre, men jeg vil ikke avsløre dem alle. For å bekjempe dem har Senua bare et sverd, som er i stand til normale og sterke angrep, samt blokkerende slag. Heltinnen har også en "konsentrasjonsladning". Det lar deg fryse tiden for å drepe fienden uten hindring. Dette brukes best mot store fiender som må treffes mange ganger, eller mot de som stadig slår deg og du ikke engang kan komme nær. Til slutt er det verdt å nevne unnvikelse, fordi noen fiendens angrep er uthevet i rødt, og på dette tidspunktet må du raskt unnvike og deretter angripe.

Og selv om det alltid er flere fiender på arenaen, kommer de bare ut en om gangen. Så du kan konsentrere deg om en fiende og ikke bekymre deg for at noen gjør seg klar til å sette en øks i ribbeina dine.

Selve kampene har blitt mer filmatiske. Det foregår ofte noe i bakgrunnen, slik at det ikke føles som et tomt rom med en haug med fiender. Jeg husker øyeblikket da Senua nesten drepte en fiende på en arena, og i det øyeblikket løp en annen fiende allerede mot henne, og hun tok kroppen til den første og kastet den mot den andre, og av treghet drepte han kameraten sin. Og slike scener følger spilleren nesten hele tiden, noe som gir dynamikken.

Animasjonene av drapene bidrar også til den filmatiske følelsen. På slutten gjentas de selvfølgelig, men det er en rekke av dem. Senua vil drepe noen ved å stikke dem i ryggen, halshugge dem eller rett og slett stikke dem i nakken, og hvorfor ikke? Forfatterne brukte 69 dager på å filme kampscenene. Til sammenligning brukte utviklerne bare to dager på å lage Hellblade 1, og denne forskjellen er merkbar i den første kampen.

Dessuten føles hvert slag av Senuas sverd bra. Du angriper virkelig med et sverd, ikke en pinne. Så du kan ikke bare "knipse" fiendene dine. Når du svinger sverdet, spesielt hvis det er et sterkt angrep, blir du truffet to ganger.

Så kampene har definitivt blitt bedre, men igjen, hvis du har spilt den første delen, kjenner du allerede til det grunnleggende. Hvis du bare forventer mindre endringer fra dette aspektet, vil du like Ninja Theory's løsninger, men hvis du ønsket å spytte fra Hellblades kamper, må du vente på neste spill: Senua's Sacrifice, jeg har dårlige nyheter for deg.

Personlig likte jeg kampene, men det er én ting. Jeg ønsket meg flere kamper. Det ville være bedre å fjerne en eller to gåter, men gi deg mer sving med sverdet. Noen ganger kommer du i sving med ting, du vil ha mer og mer, og det er det, kampen er over, og den neste kan vente på deg om 30 minutter.

Hva annet er det?

Spillet handler ikke bare om å slåss og løse gåter. Søylene som vi kjenner fra den første delen av spillet, som bedre avslører spillets verden, har ikke forsvunnet. Vi la også til interessante spillsituasjoner, når du for eksempel må gjemme deg for fiender eller ta avgjørelser veldig raskt i actionscener. Igjen, jeg vil gjerne se mer av dette, men det er bedre enn ingenting.

Spillet til Senua's Saga: Hellblade IIs spill er det svakeste leddet i spillet. Forfatterne forbedret kampsystemet, la til et par atypiske situasjoner, men ellers er det den samme Hellblade: Senua's Sacrifice. Selv om jeg personlig syntes det var interessant å spille, for vanligvis er det viktigste for meg i et spill historien, så jeg kan like "vandringssimulatorer", og her lar de deg til og med kjempe og løpe. Jeg forstår at Ninja Theory fokuserer mer på historien, og det er derfor jeg elsker dette studioet, men så snart det begynner å ta mer hensyn til spillingen, vil spillene deres øyeblikkelig vokse i kvalitet flere ganger.

Systemkrav for Senua's Saga: Hellblade II

Jeg spilte Senua's Saga: Hellblade II på en Lenovo IdeaPad Gaming 3 gaming-laptop (NVIDIA GeForce GTX 1650 + AMD Ryzen 5 4800H). Minimumskravene til systemet inkluderer et GTX 1070-grafikkort og en Ryzen 5 2600-prosessor, men hvis PC-en din ikke oppfyller minst de anbefalte kravene, er det bedre å ikke kjøpe Hellblade II. Alt under de anbefalte kravene vil ikke kunne levere mer enn 40 fps, og noen ganger vil rammetelleren vise enda lavere verdier. Så klarte jeg å spille Hellblade II på en PC med RTX 3080 og Ryzen 5 5600X, som oppfyller de anbefalte kravene, og forskjellen er som himmel og jord. Det var da jeg fikk stabile fps og et kult bilde.

Jeg bør også merke meg at jeg ikke opplevde en eneste feil i løpet av de 8 timene spillet varte, ikke en gang en visuell feil, og spillet krasjet aldri.

Systemkrav for Senua's Saga: Hellblade II

Severdighetene og lydene fra vikingtidens Island

Senua's Saga: Hellblade II er det vakreste spillet jeg har sett i 2024. Det føles mer som en film enn et spill. Dette detaljnivået er vanskelig å finne. Jeg er også imponert over det faktum at spillet foregår på Island. Vi vet alle hvor vakker denne regionen er. Og utviklerne har ikke bare tegnet Island inn i spillet. De digitaliserte virkelige steder for Hellblade II. Så jeg venter allerede på en video som "Hellblade II vs ekte Island".

Oppmerksomheten på små detaljer, forskjellige steder, karakteranimasjon, spesielt ansiktene deres, og filmatisk grafikk gjør jobben sin, så det er umulig å beskrive det. Du må plukke den opp, kjøre den og se den med egne øyne.

Noe av det beste lydarbeidet i bransjen

Og selv om vi ser realistisk grafikk oftere og oftere, er det bare noen få som kan konkurrere med lydkvaliteten til Ninja Theory. Forfatterne bruker, akkurat som i den første delen, binaural lyd. Enkelt sagt er dette en metode for lydopptak som bruker to mikrofoner ordnet på samme måte som menneskelige ører. På denne måten kan du skape en surroundeffekt som gjør at du kan høre nøyaktig hvor lyden kommer fra - venstre, høyre, foran eller bak. Når du lytter til et binauralt opptak med hodetelefoner, føles det som om du er inne i scenen der handlingen utspiller seg. Hellblade II er derfor et spill du bare må ha når du bruker hodetelefoner.

Effekten av binaural lyd er spesielt merkbar når hendelsene uttrykkes av stemmene inne i Senuas hode. Det er som om de allerede er inne i hodet ditt.

Jeg vil også berømme skuespillerne, de spilte alle veldig bra. Og lydsporet er en spesiell godbit. Jeg skulle ønske de ville gi ut et digitalt album så snart som mulig, for jeg kommer til å høre på det på repeat i veldig lang tid. Jeg likte sangene under kampene best. De er så drivende at du er klar til å bryte deg inn på Island, ta et sverd og beseire en gruppe vikinger til disse skandinaviske motivene. Bravo, Ninja Theory!

Slik vil vi huske Senua's Saga: Hellblade II

Senua's Saga: Hellblade II vil bli husket som et kort, men intenst eventyr som blir værende i hodet ditt og ikke flyr vekk etter rulleteksten. Ninja Theory har klart å gjenskape atmosfæren i det gamle Island, og med tanke på at det ikke er mange spill i denne settingen, skiller Hellblade II seg ut blant andre prosjekter. Samtidig har studioet nok en gang tatt opp det viktige temaet psykisk sykdom, noe som er ekstremt viktig i disse dager.

Handlingen i oppfølgeren er bedre, og da snakker jeg ikke engang om grafikken og lyden. Jeg skulle bare ønske jeg kunne se flere endringer i spillingen, og da ville Senuas reise være verdt det. Men uansett er Senua's Saga: Hellblade II et av vårens beste spill, og det er definitivt ikke å gå glipp av for de som likte den første delen.

Fem ting du trenger å vite om Senua's Saga: Hellblade II

• Senua's Saga: Hellblade II er et action-eventyrspill som er en direkte oppfølger til Hellblade: Senua's Sacrifice fra 2017.
• Forfatterne viser lidelsen til mennesker som lider av psykose, noe som ikke ofte sees i spill
• Spillet tiltrekker seg mest av alt med sin atmosfære, skildring av psykose, grafikk og binaural lyd
• Spillets spill forble nesten på samme nivå som i den første delen
• Spillet vil være tilgjengelig på Game Pass (PC + Xbox) fra den første dagen, slik at du kan prøve Ninja Theory-prosjektet gratis, og du vil ikke miste noe fra det

Gå dypere:

• Et skarpt blad med bratte hofter: Stellar Blade anmeldelse, actionspill for Playstation 5
• Anmeldelse av Harold Halibut: en retro-futuristisk historie i stop-motion-stil
• Ereban: Shadow Legacy-gjennomgang - kunsten å stikke en kniv i ryggen
• Det neste århundrets "Shōgun": Rise of the Ronin anmeldelse
• En middelalderdetektiv med en visuell stil inspirert av illustrasjoner fra 1500-tallet: Anmeldelse av Pentiment